Så gjør vi så når vi lærer bort språk

– Det er viktig at barnet får et rikt og godt språk, det har stor betydning for den kognitive utviklingen videre i livet, slår spesialpedagog, logoped og førskolelærer, Ellen Strand fast. Men hvordan bidrar vi til at det skjer?


Tekst: Hilde Aas Rønningen

 

Visste du at en fireåring lærer rundt ti nye ord hver dag? Han lytter og repeterer. Han spør og undrer, og ikke minst skjer mye språkinnlæring gjennom lek med andre barn.
Barnets språkforståelse er i en rivende utvikling fra de er små. Fra barnet er rundt 16 måneder og fram mot to-årsalderen eksploderer ordforrådet. 
– I denne perioden skal barnet komme i den såkalte språkspurten, og allerede her må de voksne være aktive i å engasjere barnet språklig hvis dette ikke skjer. For de aller fleste barn foregår språkutviklingen uproblematisk. Barn tilegner seg språk uten at man helt vet hvordan det foregår. Det skjer i samspill med andre barn og voksne, forteller Ellen Strand. 

– Både foreldre og barnehagen spiller derfor en sentral rolle i arbeidet med å stimulere barns språkglede. Hva slags språkmiljø et barn vokser opp i, har alt å si for språkforståelsen. Vi ser ofte at barnet kan et ord, men ikke helt kjenner betydningen av begrepet. Da er det lett å falle av når skolehverdagen starter.  Det å gi barn god språkforståelse er helt nødvendig, sier Strand.

Hva betyr det egentlig?
Å forstå mening og innhold i et ord, er avgjørende for å oppfatte mening i det som er sagt. Når ordforrådet øker vokser evnen til å lære nye begreper og tenke nye tanker. Hvordan hjelper vi barna med å lære nye begreper?

– Gode relasjoner med barnet er en forutsetning for å lære språk. Legg vekt på gode og utvidede hverdagssamtaler. Lytt aktivt! oppfordrer Ellen Strand. – Lek med preposisjoner. La barna plassere gjenstander under, over oppå og ved siden av. Bruk konkreter, og gi barna i oppgave å beskrive form, farge, størrelse. Kanskje likner det på noe de kjenner fra før? Logopeden ivrer også for å benytte hverdagssituasjoner til å leke med språk. Turen i skogen kan lett handle om begreper: «Åh, se blåbær! Hvor mange ser dere? Smaker de surt eller søtt? Hva kan vi bruke bærene til? Kjenner du andre bær som vokser i skogen?»

 


Måltidene er også en fin arena for språksamtaler. Pass da på at også den sjenerte jenta ved bordenden får ta del i samtalen. Kanskje trenger hun litt mere tid, og en voksen som lytter spesielt på henne. Et godt språkmiljø i barnehagen kjennetegnes i stor grad av hvordan de voksne evner å utnytte hverdags- og rutinesituasjonene som gode språklæringsarenaer, slår Strand fast.

 

Fysisk miljø
Språkleker og muntlige fortellinger er selvsagt fine språkaktiviteter, men har du tenkt over at det også er viktige å tilrettelegge for språk i det fysiske miljøet i barnehagen: Lag en lesekrok, etabler lekesoner der det er mulig å leke uten stadig avbrytelser, heng opp en dagtavle, fyll vegger med bilder og konkreter, og ikke minst; legg bort de voksnes mobilelefoner – ha fokus på barna, oppfordrer Ellen Strand.

Nyanser språket!
– Ikke vær redd for å bruke korrekte ord og begreper! I mange miljøer er språknyanser i ferd med å bli borte, og språket blir flatt. Nå heter alt sko, innesko, utesko, vintersko, sommersko. Hva heter det egentlig? Gi barna ord! Du kan utgjøre en viktig forskjell! avslutter Ellen Strand.

 

 

Aktuelt språkmateriell


 

 

 

 

Gode grep for språkopplæring:

  • Snakk tydelig og rolig til barnet
  • Gi barnet nok tid til å svare
  • Bruk konkreter
  • Ikke snakk i munnen på barnet
  • Tydelig kroppsspråk
  • Blikkontakt